Etter denKULEVENTILERBrukes over lengre tid, vil tetningsflaten på ventilskiven og ventilsetet bli slitt, og tettheten vil bli redusert. Reparasjon av tetningsflaten er en stor og svært viktig oppgave. Hovedmetoden for reparasjon er sliping. For sterkt slitte tetningsflater er det overflatesveising og deretter sliping etter dreiing.

1 Rengjørings- og inspeksjonsprosess

Rengjør tetningsflaten i oljepannen, bruk et profesjonelt rengjøringsmiddel, og sjekk for skader på tetningsflaten under vask. Fine sprekker som er vanskelige å identifisere med det blotte øye, kan oppdages ved å finne flekkfeil.

Etter rengjøring, kontroller tettheten til skiven eller sluseventilen og tetningsflaten på ventilsetet. Bruk rødt blyant og blyant når du kontrollerer. Bruk rødt blyant til å teste det røde, sjekk avtrykket på tetningsflaten for å bestemme tetningsflatens tetthet; eller bruk en blyant til å tegne noen konsentriske sirkler på tetningsflaten til ventilskiven og ventilsetet, og roter deretter ventilskiven og ventilsetet stramt, og sjekk blyantsirkelen. Tørk av situasjonen for å bekrefte tetningsflatens tetthet.

Hvis tettheten ikke er god, kan en standard flat plate brukes til å inspisere tetningsflaten på skiven eller slusen og tetningsflaten på ventilhuset for å bestemme slipeposisjonen.

2 slipeprosess

Slipeprosessen er i hovedsak en skjæreprosess uten dreiebenk. Dybden på groper eller små hull på ventilhodet eller ventilsetet er vanligvis innenfor 0,5 mm, og slipemetoden kan brukes til vedlikehold. Slipeprosessen er delt inn i grovsliping, mellomsliping og finsliping.

Grovsliping er å eliminere defekter som riper, fordypninger og korrosjonspunkter på tetningsflaten, slik at tetningsflaten kan oppnå en høyere grad av flathet og en viss grad av glatthet, og legge grunnlaget for midtre sliping av tetningsflaten.

Grovsliping bruker slipehode eller slipeseteverktøy, grovkornet sandpapir eller grovkornet slipepasta, med en partikkelstørrelse på 80#-280#, grov partikkelstørrelse, stort skjærevolum, høy effektivitet, men dype skjærelinjer og grov tetningsflate. Derfor trenger grovsliping bare å fjerne gropdannelse i ventilhodet eller ventilsetet jevnt.

Mellomsliping er for å eliminere ru linjer på tetningsflaten og ytterligere forbedre flatheten og glattheten til tetningsflaten. Bruk finkornet sandpapir eller finkornet slipepasta, partikkelstørrelsen er 280#-W5, partikkelstørrelsen er fin, skjæremengden er liten, noe som er gunstig for å redusere ruheten; samtidig bør det tilsvarende slipeverktøyet byttes ut, og slipeverktøyet bør være rent.

Etter den midtre slipingen skal ventilens kontaktflate være blank. Hvis du tegner noen strøk på ventilhodet eller ventilsetet med en blyant, vri ventilhodet eller ventilsetet lett rundt og visk ut blyantlinjen.

Finsliping er den siste prosessen med ventilsliping, hovedsakelig for å forbedre glattheten på tetningsflaten. For finsliping kan den fortynnes med motorolje, parafin, etc. med W5 eller finere fraksjoner, og deretter bruke ventilhodet til å slipe ventilsetet i stedet for å male det, noe som er mer gunstig for tetningsflatens tetthet.

Ved sliping, vri den med klokken ca. 60–100°, og vri den deretter ca. 40–90° i motsatt retning. Slip forsiktig en stund. Dette må kontrolleres én gang. Når slipingen blir lys og skinnende, kan den sees på ventilhodet og ventilsetet. Når det er en veldig tynn linje og fargen er svart og lys, gni den lett med motorolje flere ganger og tørk av med ren gasbind.

Etter sliping, fjern andre defekter, det vil si, monter så snart som mulig, for ikke å skade et slipt ventilhode.

Manuell sliping, uavhengig av grovsliping eller finsliping, går alltid gjennom slipeprosessen med løfte-, senke-, rotasjons-, frem- og tilbakegående, gjenge- og reverseringsoperasjoner. Hensikten er å unngå repetisjon av slipekornsporet, slik at slipeverktøyet og tetningsflaten kan slipes jevnt, og flatheten og glattheten til tetningsflaten kan forbedres.

3. inspeksjonsfase

I slipeprosessen gjennomgås alltid inspeksjonsfasen. Hensikten er å holde seg oppdatert på slipesituasjonen til enhver tid, slik at slipekvaliteten kan oppfylle de tekniske kravene. Det bør bemerkes at ved sliping av forskjellige ventiler bør slipeverktøy som er egnet for ulike tetningsflateformer brukes for å forbedre slipeeffektiviteten og sikre slipekvaliteten.

Ventilsliping er et svært grundig arbeid som krever konstant erfaring, utforskning og forbedring i praksis. Noen ganger er slipingen veldig god, men etter installasjon lekker det fortsatt damp og vann. Dette skyldes at det er en form for slipeavvik under slipeprosessen. Slipestangen er ikke vertikal, skjev, eller vinkelen på slipeverktøyet er avviket.

Siden slipemiddelet er en blanding av slipemiddel og slipevæske, er slipevæsken kun vanlig parafin og motorolje. Derfor er nøkkelen til riktig valg av slipemidler riktig valg av slipemidler.

4Hvordan velge riktig ventilslipemiddel?

Alumina (AL2O3) Alumina, også kjent som korund, har høy hardhet og er mye brukt. Brukes vanligvis til å slipe arbeidsstykker laget av støpejern, kobber, stål og rustfritt stål.

Silisiumkarbid (SiC) Silisiumkarbid er tilgjengelig i grønt og svart, og hardheten er høyere enn alumina. Grønt silisiumkarbid er egnet for sliping av harde legeringer, mens svart silisiumkarbid brukes til sliping av sprø og myke materialer, som støpejern og messing.

Borkarbid (B4C) har hardhet som er nest etter diamantpulver og hardere enn silisiumkarbid. Det brukes hovedsakelig til å erstatte diamantpulver for å slipe harde legeringer og slipe harde forkrommede overflater.

Kromoksid (Cr2O3) Kromoksid er et slipemiddel med høy hardhet og ekstremt fint materiale. Kromoksid brukes ofte til finsliping av herdet stål, og det brukes vanligvis til polering.

Jernoksid (Fe2O3) Jernoksid er også et veldig fint ventilslipemiddel, men hardheten og slipeeffekten er dårligere enn kromoksid, og bruken er den samme som kromoksid.

Diamantpulver er krystallinsk stein C. Det er et hardt slipemiddel med god skjæreytelse og er spesielt egnet for sliping av harde legeringer.

I tillegg har tykkelsen på slipemiddelets partikkelstørrelse (slipemiddelets partikkelstørrelse) en betydelig effekt på slipeeffektiviteten og overflateruheten etter sliping. Ved grovsliping er det ikke nødvendig med overflateruhet på ventilstykket. For å forbedre slipeeffektiviteten bør grovkornede slipemidler brukes; ved finsliping er slipetillegget lite og overflateruheten på stykket må være høy, så finkornede slipemidler kan brukes.

Når tetningsflaten er grovslipt, er slipekornstørrelsen vanligvis 120#～240#; for finsliping er den W40～14.

Ventilen modulerer slipemiddelet, vanligvis ved å tilsette parafin og motorolje direkte til slipemiddelet. Slipemiddelet blandet med 1/3 parafin pluss 2/3 motorolje og slipemiddel er egnet for grovsliping; slipemiddelet blandet med 2/3 parafin pluss 1/3 motorolje og slipemiddel kan brukes til finsliping.

Ved sliping av arbeidsstykker med høyere hardhet er effekten av bruk av de ovennevnte slipemidlene ikke ideell. På dette tidspunktet kan tre deler slipemiddel og én del oppvarmet smult brukes til å blande sammen, og det vil danne en pasta etter avkjøling. Ved bruk, tilsett litt parafin eller bensin og bland godt.

5 Valg av slipeverktøy

På grunn av ulik grad av skade på tetningsflaten til ventilskiven og ventilsetet, kan de ikke undersøkes direkte. I stedet brukes et visst antall og spesifikasjoner av falske ventilskiver (det vil si slipehoder) og falske ventilseter (det vil si slipeseter) som er spesiallaget på forhånd for å kontrollere ventilen. Slip setet og skiven.

Slipehodet og slipesetet er laget av vanlig karbonstål eller støpejern, og størrelsen og vinkelen skal være lik ventilskiven og ventilsetet som er plassert på ventilen.

Hvis slipingen gjøres manuelt, kreves det forskjellige slipestenger. Slipestenger og slipeverktøy må monteres riktig og ikke være skjeve. For å redusere arbeidsintensiteten og øke slipehastigheten, brukes ofte elektriske slipemaskiner eller vibrasjonsslipemaskiner til sliping.